Ofte stilte spørsmål og svar om sandwichpaneler (FAQ)

Sandwichpaneler er et slitesterkt og prefabrikkert byggemateriale med svært gode isolerende egenskaper som kan legges direkte. De sammensatte panelene, som består av to metalldekkende lag og en isolerende kjerne, er ikke bare raske å montere, de har også generelt høy bæreevne og stor stivhet.

Det finnes sandwichpaneler for vegger og sandwichpaneler for tak. Panelene har forskjellige tykkelser, vanligvis fra 30 mm til 240 mm.

Takpanelene har en trapesform på yttersiden, noe som bidrar til å øke bæreevnen til panelene. Tykkelsen på takplatene UTEN trapeset kalles kjernetykkelsen. Hvis man også tar hensyn til høyden på trapeset, kalles dette den totale tykkelsen.

Sandwichpaneler består av et ytterskall og et innerskall, med en kjerne av PIR (polyisocyanurat) eller mineralull i midten.

Paneler med PIR-kjerne er klassifisert som flammehemmende (B-s1,d0) i henhold til DIN EN 13501-1 Klassifisering av byggevarer og bygningselementer med hensyn til deres brannegenskaper.

De fleste paneler av steinull er ubrennbare og klassifisert som A2-s1,d0 i henhold til standarden EN 13501-1:2019, noe som betyr at de ikke bidrar til spredning av brann, avgir svært lite røyk og ikke produserer brennende dråper.

Sandwichpanelenes ytre og indre skall er laget av 99 % stålplate, som er galvanisert og overflatebehandlet. Det finnes ulike tykkelser på belegget og galvaniseringen. Stålplatene kan vanligvis være mellom 0,4 og 0,75 mm tykke.

Det ytre og indre skallet er lakkert i forskjellige farger. Vanlige standardfarger er RAL 7016, RAL 8012, RAL 9002, RAL 9006, RAL 9007 osv.

Skallene har vanligvis Eurobox-fôr, også kjent som lettforing. Alternativt kan veggpanelene produseres med mikroforing på ytterskallet.

Sandwichpaneler har et bredt spekter av bruksområder, ettersom monteringen er ukomplisert og tidsbesparende.

Sandwichpaneler kan brukes til å bygge produksjonshaller eller lagerbygninger, men er også ideelle til skillevegger, tennishaller, kontorkomplekser, kjøle- og fryselagre, malekabiner, staller og skipsbygging.

Sandwichpaneler blir også stadig mer populære i privat sektor. Sandwichpaneler kan brukes til å bygge en carport, men er også ideelle til gjerder eller hageskur fordi de er så enkle å bruke.

I prinsippet skiller man mellom tak- og veggpaneler. Panelene har samme oppbygning, bortsett fra at takpanelene har en ekstra trapes, noe som øker stabiliteten til panelene.

Veggpaneler kan også produseres med skjult innfesting. Med denne varianten er ikke festeskruene synlige.

Et annet differensieringskriterium er fyllingen av panelene. Hvis panelene først og fremst skal oppnå en høy isoleringseffekt, er en kjerne av PIR (polyisocyanurat) et alternativ. Dette stive skummet kjennetegnes av høy trykkfasthet og temperaturbestandighet. Det er et flammehemmende produkt i klasse B1.

Hvis det derimot stilles krav til brannbeskyttelse, er sandwichpaneler med en kjerne av mineralull (eller steinull) et alternativ. Disse panelene anbefales KUN hvis fokuset virkelig er på brannbeskyttelse. Ellers oppveier ulempene ulempene med PIR-skum. Steinullspaneler er betydelig tyngre, betydelig dyrere og isolerer bare halvparten så godt som PIR.

Vekten på sandwichpaneler varierer sterkt og avhenger av tykkelsen på det ytre og indre skallet og om det er en PIR-kjerne eller en kjerne av mineralull.

For eksempel er vekten per m2 for et 40 mm PIR-takpanel med 0,5 mm/0,4 mm skall 10,9 kg, mens et 150 mm takpanel av samme type veier 15,1 kg/m2. Et 150 mm takpanel med en kjerne av steinull veier derimot
ca. 26 kg/m2.

Varmegjennomgangskoeffisienten (U-verdien) er en karakteristisk verdi for varmeledningsevnen til et materiale. Jo lavere U-verdi, desto bedre varmeisolasjon har komponenten, og desto mer energieffektiv er bygningen.

Det er også store forskjeller i U-verdiene avhengig av kjernens beskaffenhet.

Et 100 mm takpanel med en PIR-kjerne oppnår en U-verdi på 0,22 W/m2.K, mens et mineralullpanel oppnår en U-verdi på bare 0,38 W/m2.K.

Dette spørsmålet kan ikke besvares uten ytterligere informasjon om visse parametere, og bør sjekkes av en bygningsingeniør.

Spennet avhenger imidlertid av følgende faktorer: Tykkelsen på det ytre og indre skallet på panelene, tykkelsen på kjernen i panelene, snølast og vindlast på stedet der bygningen er plassert, samt bygningens takhelling. En bygningsingeniør kan bruke disse verdiene til å bestemme panelenes bæreevne.

Det er først og fremst snø- og vindbelastningen på byggeplassen, kjernetykkelsen på panelene og tykkelsen på det indre og ytre skallet som har betydning for panelenes bæreevne.

Innfatninger eller endeplater

Følgende tilbehør er nødvendig for å ferdigstille et tak eller en vegg med sandwichpaneler på riktig måte. Innfellinger eller endeplater gir en ren, vanntett og visuelt perfekt avslutning på panelene. Det finnes ulike typer beslag som brukes avhengig av bygningstype og beliggenhet. De vanligste innfestingene som brukes for å ferdigstille et tak, er møneinnfestinger, kantinnfestinger, vindavvisere og takfotinnfestinger. På vegger brukes ofte utvendige og innvendige hjørner, U-profiler og drypplister.

Tettebånd og profilfyllere

Tettebånd brukes for å forhindre kuldebroer mellom bygningens underkonstruksjon og det ytre skallet. Multifunksjonelle teip brukes også til å tette vindus- og dørskjøter mot luft og slagregn. Profilfyllere brukes til å tette mellomrom, f.eks. mellom metallplater og møne eller mellom metallplater og takfot. De forhindrer at vann presses oppover, f.eks. under møneplaten, eller at vann skvulper ned i takrenna under trapesplaten. I tillegg holdes løv, andre flygende gjenstander og skadedyr borte eller hindres i å trenge inn.

Skruer og kulehetter

Hvilke skruer som skal brukes, avhenger av underkonstruksjonen og tykkelsen på platene.

Ved utendørs bruk bør det alltid brukes skruer av rustfritt stål eller bimetall, helst selvborende. For å skru fast taket anbefales det å bruke en 16 mm tetningsskive og en sfærisk hette, slik at trykket fra festeskruene fordeles jevnt over overflaten på sandwichpanelene.

Det er mulig å montere et solcelleanlegg på sandwichpaneler, og det finnes ulike måter å gjøre det på:

Det sikreste alternativet er å forankre solcelleanlegget direkte til underkonstruksjonen ved hjelp av solcellefester (hengebolter); her overføres belastningen direkte til underkonstruksjonen, og panelet utsettes ikke for noen ekstra belastning. Denne varianten egner seg spesielt godt for små anlegg eller i privat sektor.

Det finnes ulike monteringssystemer for kommersielle applikasjoner eller store solcelleanlegg. En statisk beregning er avgjørende for disse systemene, ettersom belastningene overføres via panelet, og uten nøyaktig planlegging kan panelet bli overbelastet, noe som kan føre til uopprettelige skader.

For solcelleanlegg med store flater anbefales det å velge et høyere belegg, ettersom solcelleanlegget hele tiden skygger for overflaten på panelene, noe som hindrer fuktighet i å tørke raskt. Dette kan forkorte beleggets holdbarhet.